Framtidens verneplikt
Det har den siste tiden vært mye debatt rundt målsetting for forsvaret, dette på bakgrunn av forsvarspolitisk utvalg og forsvarsstudien. Mest fokus har det vært på verneplikten og en ny innretning på den.
Senterpartiets Stortingsgruppe har gått inn for kjønnsnøytral verneplikt med begrunnelse i forsvarets legitimitet og likestillingsperspektivet. Dette har vekt debatten, også i innad i partiet.
Det som forundrer meg mest med hele debatten er de som er i mot kjønnsnøytralverneplikt og samtidig kaller det en prinsippdebatt. Hva er prinsippet? At kvinner ikke skal ha samme retter og plikter som menn?
Mange feminister og kvinner i ulike kvinneforeninger begrunner sitt standpunkt med blant annet at kvinner føder barn, og at et år i forsvaret vil sette dem enda et år utenfor skole/arbeidsliv. Bare det å bruke eksempel på ulikhet og mangel på likestilling som begrunnelse for å innføre likestilling på andre områder, blir litt merkelig.
Samtidig er det sånn at man i større og større grad er to om å sette et barn til verden, det vil nok også i framtiden være mor som føder barnet, men det vil ikke være snakk om at man nødvendigvis blir satt ut av arbeidsliv i et år. Det blir mer og mer vanlig at far tar ut en større del av permisjonen.
Det er også viktig å ha med seg det positive man får ut av forsvaret, blant annet med studiepoeng og annen kompetanse. Samtidig skal man ikke undervurdere nettverksbygging i forsvaret, og det faktum at man kommer inn på en veldig mannsdominert arena gir også mange kvinner mulighet til å delta i praten om alt man opplevde i forsvaret. Noe som til nå i veldig stor grand kun har involvert den mannlige delen av befolkningen.
En innføring av kvinnelig verneplikt vil ikke skje over natten, det må mange praktiske tilpassninger til og det må nok til en endring i holdningen hos mange i forsvaret. Det er heller ikke snakk om å innføre en regel om en viss prosentandel av jenter eller gutter, det er forsvarets behov som styrer inntaket.
Kjønnsnøytral verneplikt vil styrke forsvarets legitimitet, styrke folkeforsvaret og det vil ha en positiv virkning for forsvaret.
Senterpartiets Stortingsgruppe har gått inn for kjønnsnøytral verneplikt med begrunnelse i forsvarets legitimitet og likestillingsperspektivet. Dette har vekt debatten, også i innad i partiet.
Det som forundrer meg mest med hele debatten er de som er i mot kjønnsnøytralverneplikt og samtidig kaller det en prinsippdebatt. Hva er prinsippet? At kvinner ikke skal ha samme retter og plikter som menn?
Mange feminister og kvinner i ulike kvinneforeninger begrunner sitt standpunkt med blant annet at kvinner føder barn, og at et år i forsvaret vil sette dem enda et år utenfor skole/arbeidsliv. Bare det å bruke eksempel på ulikhet og mangel på likestilling som begrunnelse for å innføre likestilling på andre områder, blir litt merkelig.
Samtidig er det sånn at man i større og større grad er to om å sette et barn til verden, det vil nok også i framtiden være mor som føder barnet, men det vil ikke være snakk om at man nødvendigvis blir satt ut av arbeidsliv i et år. Det blir mer og mer vanlig at far tar ut en større del av permisjonen.
Det er også viktig å ha med seg det positive man får ut av forsvaret, blant annet med studiepoeng og annen kompetanse. Samtidig skal man ikke undervurdere nettverksbygging i forsvaret, og det faktum at man kommer inn på en veldig mannsdominert arena gir også mange kvinner mulighet til å delta i praten om alt man opplevde i forsvaret. Noe som til nå i veldig stor grand kun har involvert den mannlige delen av befolkningen.
En innføring av kvinnelig verneplikt vil ikke skje over natten, det må mange praktiske tilpassninger til og det må nok til en endring i holdningen hos mange i forsvaret. Det er heller ikke snakk om å innføre en regel om en viss prosentandel av jenter eller gutter, det er forsvarets behov som styrer inntaket.
Kjønnsnøytral verneplikt vil styrke forsvarets legitimitet, styrke folkeforsvaret og det vil ha en positiv virkning for forsvaret.
