Gratulerer med dagen!

Hvert år har vi den samme debatten, hvorfor har vi kvinnedag, den har ingen funksjon lenger, det er ingenting å feire, osv. Holdningene hos mange er nok at det er de aller mest radikale og sinte kvinnene som markerer denne dagen og som går i tog.

Selv om jeg befinner meg godt plassert i sentrum av norsk politikk og i et relativt traust parti mener jeg at denne dagen virkelig har en viktig funksjon. Det er mange grunner til det, ikke minst når vi minner oss på at det er den Internasjonale kvinnedagen.

Det er spesielt en kvinne jeg liker å trekke fram i diskusjonen rundt 8.mars. Fredrikke Marie Qvam. Det er ikke fordi at hun kom fra Steinkjer, men fordi hun har betydd veldig mye for kvinners rolle i det norske samfunnet. Fredrikke var grunnleggeren av Norske Kvinners Sanitetsforening, og var kjent for sitt engasjement for kvinnelig stemmerett og hun var også svært opptatt av Norges frigjøring fra Sverige. Fredrikke var også kjent for sin kløkt når hun jobbet med politiske saker, og hun ble kalt for Korridorenes dronning.

I år har jeg ikke mulighet til å legge ned blomster ved bysten av Fredrikke Marie Qvam på Steinkjer, men jeg vil likevel bruke dagen til å tenke på den kampen og den innsatsen hun la ned, og jeg tror at Fredrikke ville ha sett mange ting vi burde ta tak i, også i dag.

Selv om vi har stemmerett, likhet for loven og egentlig kan si at vi er veldig likestilte, så er det faktisk en del ting som ikke er på plass. Det finnes fortsatt mange, av begge kjønn, som har klare meninger om hva kvinner bør og ikke bør gjøre. Derfor er det er synd at det er knyttet mye negativt til kvinnekamp og likestilling. For når vi ser tilbake i historien, kan jeg ikke gjøre annet enn å se med respekt på de kvinnene som kjempet for sine rettigheter, de hadde en egen verdighet over det arbeidet de la ned. Historien viser også at det ikke bare er en kamp mellom kjønn, men det er et bredt samfunnsengasjement som like mye er en verdikamp. Akkurat det er verken radiakalt eller opprørsk.

Kvinner tidlig på 1900-tallet kjempet for en plass i politikken, for skole og utdanning og for nye holdninger til kvinner. I dag må vi også kjempe for holdningsendringer, likelønn, en plass i mannsdominerte yrker, en plass i styrer og vi trenger fortsatt og kjempe for å få flere kvinner i politikken. En stor utfordring i seg selv er å få folk flest til og se dette, for kvinnebevegelsen må ikke bli redusert til en liten sær gruppe for spesielt interesserte. Vi må huske at vi har en stor bredde, fra kvinnegruppen Ottar til Norske Kvinners Sanitetsforening, altså noe for enhver smak!

Vi har mange og takke, mye og feire, men ikke minst, mange kamper igjen!

Gratulerer med dagen!