Til kamp mot frafall i den videregående skolen

Tall NAV har lagt fram i dag viser at i 2030 vil nesten hver nesten fjerde person i alderen 16–74 år bare ha grunnskolen som høyeste utdanning. Dette er forutsatt at de ulike aldersgruppene utdanner seg eller dropper ut slik de har gjort i årene 2002–2006, får vi et bilde som viser at

I utgangspunktet skulle man tro at den gruppen som i dag bare har grunnskoleutdanning gradvis forsvinner ut av den yrkesaktive aldersgruppen etter som årene går. Men man vil også oppleve en nyrekruttering fra dagens unge som dropper ut av videregående skole.

Vi vet at den gruppen i befolkningen som bare har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er lite attraktiv i arbeidsmarkedet, og etterspørselen etter den type arbeidskraft vil nok synke, også i fremtiden. Utdanning blir derfor en beskyttelse mot å havne utenfor arbeidsmarkedet.

Senterungdommen har lenge jobbet aktivt med å bedre dagens rådgivningstjeneste i den videregående skolen. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående og mellom videregående og høyere utdanning oppleves ofte som vanskelig. Mange ender opp med å velge feil og falle ut av systemet. Elevene i disse overgangsfasene må gis mest mulig kunnskap om valgmulighetene som finnes, få svar på spørsmål og har profesjonelle å snakke med. Norske elever fortjener en rådgivningstjeneste som motiverer og som gir gode utdanningsvalg. Det kan ikke være sånn at dårlige rådgivere skal være medvirkende til at elever faller ut av utdanningssystemet!

Rådgivningstjenesten er en billig investering for at enda flere skal gjennomføre videregående utdanning. I tillegg til en satsning på rådgivning, mener Senterungdommen at det er viktig med en mer praktisk rettet opplæring, og en styrket skolehelsetjeneste.

- 3000 nye studieplasser og en satsing på lokal velferd

Det er mange som har grunn til å være fornøyd i dag. Regjeringens reviderte nasjonalbudsjett og kommuneproposisjon innehold mange gladnyheter. I utdanningssektoren har absolutt grunn til å være fornøyd med dagens nyhet fra regjeringen. Regjeringen foreslår en økning på 129 millioner til oppretting av om lag 3000 nye studieplasser. I tillegg kommer det forslag om å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 80 millioner kroner i 2009.

Samfunnet trenger flere arbeidstakere med høy kompetanse, og en høyt utdannet befolkning er med på å skape flere arbeidsplasser. Regjeringens satsing på flere studieplasser vil være et veldig viktig tiltak for å motvirke den forventede økningen i arbeidsledigheten.

En satsing på kommune betyr en satsing på vei, skole og eldreomsorg. Selv om opposisjon var raskt ute med å kritisere det som kommer fra regjeringen, så er de konkrete resultatene klare.
Veksten i kommunesektoren har under denne regjeringen økt med nesten 32 milliarder 2009-kroner. Dessverre ser vi at selv om denne regjeringen har en historisk satsing på kommunene, så har aktiviteten økt og flere kommuner er fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon. Regjeringen foreslår derfor å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 milliard kroner i 2009. Dette vil være et godt bidrag for at kommunene kan fortsette den satsningen de er i gang med.

Kommunene fikk 1,2 milliarder kroner ekstra i frie inntekter allerede i tiltakspakken tidligere i år. Nå kommer nok 1 milliard i revidert nasjonalbudsjett for 2009. På toppen kommer en vekst på fire milliarder kroner i frie inntekter fra 2010. Dette gir til sammen en økning i kommunenes frie inntekter på 6,5 milliarder kroner i 2010 sammenlignet med statsbudsjettet 2009 som ble vedtatt høsten 2008.